Vinterparkering, brøyting og borttauing
Når bilen din kan bli tauet ved snørydding, 24-timersregelen for midlertidige skilt, og forskjellen på de to borttauingshjemlene.
Om vinteren settes det stadig opp midlertidige skilt for snørydding, ishøvling, feiing eller vegarbeid — typisk «Parkering forbudt» med et underskilt som angir dag eller tidsrom. Her er reglene du trenger.
24-timersregelen
Et midlertidig parkeringsregulerende skilt er gyldig fra det er satt opp, men du får en frist: senest 24 timer etter at skiltet er satt opp, må du ha rettet deg etter det (parkeringsforskriften § 25, undersøkelsesplikt). I praksis betyr det at håndheving og fjerning tidligst kan skje 24 timer etter oppsettingen. Motstykket er at du plikter å kontrollere skiltingen der bilen står minst én gang i døgnet — også når du er bortreist. Står bilen når skiltet kommer, blir den notert; men lar du den stå etter fristen, risikerer du både sanksjon og borttauing.
Datoparkering — et historisk system
Mange leter fortsatt etter «datoparkering»: den gamle ordningen der man parkerte på vekslende side av gata avhengig av datoen og om husnumrene var like eller ulike. Systemet ble brukt nettopp for å lette gaterenhold og snørydding, men er avviklet — Oslo gikk bort fra det i 1989. Fra 1994 overtok plikten til å sjekke skiltingen daglig, kombinert med midlertidige skilt, og behovet for datoparkering falt bort. Møter du likevel et slikt oppslag et sted, gjelder det som er skiltet.
Når bilen kan bli tauet — to hjemler
Borttauing er ikke en straff, men et tiltak når et kjøretøy står til hinder eller ulempe. Hvilken hjemmel som brukes, avhenger av hvor bilen står:
- På offentlig veg — vegtrafikkloven § 37. Politiet eller kommunen kan fjerne et kjøretøy som står til hinder, til skade eller ulempe, som hindrer arbeid på vegen (brøyting, feiing), eller som er ulovlig parkert. Ved stor risiko for ulykke eller når bilen hindrer brøyting, kan den fjernes uten varsel. Er du uenig, klager du til kommunens klagenemnd, og videre til tingretten.
Forbeholdet som gjelder lukkede områder: står bilen på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk — en bomlukket garasje, et inngjerdet anlegg — kan politiet ikke fjerne den av eget tiltak. § 37 andre ledd sier at det da «bare [gjelder] dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet». Grunneieren må altså be om det. - På vilkårsparkering — parkeringsforskriften § 38. Her må tre vilkår være oppfylt samtidig: bilen står til hinder og i strid med parkeringsvilkårene; fører eller eier er forsøkt varslet og ved kontakt gitt rimelig frist til selv å flytte den; og det går klart fram av skilt eller annet hvor du kan få opplysninger om fjerningen. Svikter ett av dem, er fjerningen som utgangspunkt urettmessig. Her er klageinstansen Parkeringsklagenemnda.
Tre unntak fra de tre vilkårene — og én regel som redder bilen
§ 38 har tre unntak som gjør at fjerning kan skje selv om vilkårene over ikke er oppfylt:
- HC-plass: kravet om at bilen står «til hinder» faller bort. Står du uten tillatelse på en plass reservert for forflytningshemmede, kan bilen taues selv om den ikke er i veien for noen.
- Varsling som er til vesentlig ulempe: da faller varslingskravet bort.
- Over 6 000 kr i ubetalte kontrollsanksjoner fra samme virksomhet: da kan bilen fjernes selv om ingen av de tre vilkårene er oppfylt. Dette er det unntaket folk ikke kjenner, og det rammer den som har latt sanksjoner ligge.
Kommer du mens kranbilen laster, skal de stoppe. § 38 sier det rett ut: «Dersom motorvogn tilbys flyttet når fjerning er igangsatt, men ikke fullført, kan ikke motorvognen fjernes.» Tilbyr du å flytte bilen selv før tauingen er fullført, har de ikke lov å ta den. De kan fortsatt kreve kostnadene ved den påbegynte fjerningen dekket — men bilen blir stående hos deg, ikke på et inntauingstomt.
Ansvaret for at vilkårene er oppfylt ligger på både den som bestiller og den som utfører fjerningen. Ved urettmessig fjerning skal virksomheten dekke ditt dokumenterte økonomiske tap; ved rettmessig fjerning skal den dekke dokumentert skade på bilen som oppsto under tauingen.
I begge tilfeller må eieren dekke kostnadene til selve fjerningen og oppbevaringen, i tillegg til en eventuell sanksjon. Et avregistrert eller uregistrert kjøretøy kan dessuten fjernes etter 14-dagersregelen (vegtrafikkloven § 17 første ledd tredje punktum) — men bare der regelen gjelder. Ordlyden binder den til «offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt». Står den avskiltede bilen i en borettslagsgarasje eller på en privat plass uten offentlig skilt, rammer § 17 den ikke i det hele tatt; der må grunneieren bruke vegtrafikkloven § 37 første ledd bokstav c — og da gjelder forbeholdet i neste avsnitt.