HC-plass i sameie: bytteordningen
Disponerer du allerede en plass og har dokumentert behov, kan du kreve å bytte til en tilrettelagt plass — og den som har den, må bytte. Har du ingen plass fra før, gir § 26 deg ingen. Slik virker eierseksjonsloven § 26.
Plikten sameiet har
Etter eierseksjonsloven § 26 skal sameiet sikre — gjennom vedtektene — at parkeringsplasser som er opparbeidet for personer med nedsatt funksjonsevne (etter krav i plan- og bygningslovsvedtak), faktisk gjøres tilgjengelige for dem som trenger dem. Plikten gjelder uansett når sameiet ble etablert, og vedtektsbestemmelsen har en uvanlig sterk beskyttelse: den kan bare endres hvis samtlige seksjonseiere uttrykkelig samtykker, og kommunen har vetorett.
Merk hva plikten ikke er: sameiet må ikke bygge nye HC-plasser. Det loven krever, er en bytteordning for de tilrettelagte plassene som finnes.
Slik virker byttet
- Hvem kan kreve bytte: loven legger selve kravet til seksjonseieren: «En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger …». Bor du til leie, fremmes kravet gjennom seksjonseieren — se spørsmålet om leietakere nedenfor.
- Hvem ordningen skal virke for: videre enn kravet. Sameiet skal sikre at plassene «gjøres tilgjengelige» for personer med nedsatt funksjonsevne — ikke bare for seksjonseiere. Husstandsmedlemmer og leietakere er omfattet av selve ordningen.
- Bytterett og bytteplikt: har du dokumentert behov og allerede disponerer en plass, kan du kreve å bytte til en tilrettelagt plass som disponeres av en uten behov — og vedkommende må bytte.
- Midlertidig: byttet varer så lenge behovet består. Når det opphører, føres plassene tilbake.
- Dokumentasjon: typisk kommunalt HC-parkeringsbevis eller legeerklæring.
- Flere søkere: fordelingen må skje saklig og i lik rekkefølge (for eksempel etter når behovet ble meldt).
- Ladeboks på plassen: står det en ladeboks på HC-plassen, bærer den med behov normalt kostnaden ved å reetablere lading på plassen det byttes fra.
Viktig forskjell: borettslag har ingen tilsvarende lovregel
Bytteordningen i § 26 står bare i eierseksjonsloven. Borettslagsloven har ingen parallell bestemmelse om bytteplikt — ingen kan pålegges å avgi plassen sin til noen andre.
Men borettslag er ikke uten lovhjemmel. Borettslagsloven § 5-11 andre ledd gir andelseieren rett til å «gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden», med styrets godkjenning — og «godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn». Det dekker opparbeiding og tilrettelegging, ikke omfordeling av eksisterende plasser. På ett punkt rekker den lenger enn eierseksjonsloven: den verner enhver bruker av boligen, også en leietaker, mens eierseksjonsloven § 26 første ledd nevner seksjonseieren og husstanden.
Hullet er altså ekte, men smalere enn det ofte fremstilles: det gjelder bytteretten. Ut over § 5-11 hviler tilretteleggingen på lagets egne vedtekter og på likestillings- og diskrimineringslovens krav om individuell tilrettelegging.
Slik går du frem
- Skaff dokumentasjon (HC-bevis eller legeerklæring).
- Send styret et skriftlig byttekrav med henvisning til eierseksjonsloven § 26 og sameiets vedtekter.
- Får du ikke gjennomslag i et sameie, er § 26 en rettighet du kan forfølge rettslig — og kommunen kan kontaktes, siden den har vetorett over vedtektsbestemmelsen.
Se også de nasjonale HC-parkeringsreglene og hovedsiden om parkering i borettslag og sameie.