Elbillading i borettslag og sameie

Siden 2021 har du hatt lovfestet rett til å kreve ladepunkt — og styret kan bare si nei med saklig grunn. Brannfrykt alene holder ikke.

Retten til ladepunkt

To likelydende lovregler, begge i kraft fra 1. januar 2021, gir deg retten: eierseksjonsloven § 25 a (sameier) og borettslagsloven § 5-11 a (borettslag).

  • Har du egen parkeringsplass, kan du sette opp ladepunkt med styrets samtykke — og samtykke kan bare nektes med saklig grunn.
  • Har du ikke egen plass, men tilgang til felles parkering, kan du kreve at det settes opp ladepunkt. Styret bestemmer hvor det fysisk plasseres, men må etterkomme kravet med mindre det foreligger saklig grunn.
  • Vilkåret begge tilfellene deler: plassen må ligge på sameiets egen eiendom. Leier du plass av en tredjepart, eller står bilen på kommunal grunn, gir § 25 a ingen rett — da er du henvist til avtalen med utleieren.

Hva er «saklig grunn»?

Terskelen er høy — retten er hovedregelen, nektelse unntaket. Grunner som er godtatt:

  • Det er teknisk umulig, eller strømkapasiteten strekker ikke til (og kan ikke rimelig oppgraderes).
  • Kostnaden er uforholdsmessig høy.
  • En felles ladeløsning er allerede vedtatt og på vei — da kan styret vise til den i stedet for å godkjenne enkeltanlegg.

Generell brannfrykt godtas normalt ikke som saklig grunn. Moderne ladebokser montert av fagfolk regnes som trygge, og el-anlegg er uansett underlagt egne tekniske krav.

«Halve G»-terskelen

Forarbeidene gir en veiledende kostnadsgrense — dette er ikke en lovfestet grense, men et tolkningsmoment: ligger kostnaden per boenhet under omtrent et halvt grunnbeløp, kan laget normalt ikke nekte med henvisning til kostnaden. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (136 549 kr) tilsvarer det rundt 68 000 kr per boenhet. Eldre artikler som opererer med «cirka 50 000 kr», bruker utdaterte G-tall — grensen følger grunnbeløpet.

Hvem betaler hva?

Kostnadsfordeling ved lading i borettslag og sameie
KostnadHvem betaler
Egen ladeboksDen enkelte beboer
Eget strømforbrukDen enkelte beboer — måles per ladepunkt
Felles infrastruktur (kapasitetsøkning, kabling, lastbalansering)Felleskostnad, fordelt etter sameiebrøk/andel — eiere uten parkeringsrett kan fritas

Slik går du frem

  1. Send styret et skriftlig krav med henvisning til eierseksjonsloven § 25 a eller borettslagsloven § 5-11 a.
  2. Legg gjerne ved et tilbud fra elektriker — det gjør kostnadsbildet konkret og fjerner det vanligste motargumentet.
  3. Får du nei: be om den saklige grunnen skriftlig, og løft saken til generalforsamlingen/årsmøtet hvis begrunnelsen er tynn.

Se også de nasjonale elbil-parkeringsreglene og hovedsiden om parkering i borettslag og sameie.

Ofte stilte spørsmål

Kan styret nekte meg å installere ladeboks?
Bare med saklig grunn — for eksempel at det er teknisk umulig, at kostnaden er uforholdsmessig, eller at en felles ladeløsning allerede er på vei. Generell brannfrykt godtas normalt ikke.
Jeg har ikke egen parkeringsplass — har jeg fortsatt rett til lading?
Ja. Har du tilgang til felles parkering, kan du kreve at det settes opp ladepunkt. Styret velger plasseringen, men må etterkomme kravet med mindre det har saklig grunn.
Hva er «halve G»-regelen?
En veiledning fra lovforarbeidene: ligger kostnaden under omtrent et halvt grunnbeløp per boenhet (rundt 68 000 kr med 2026-G), kan laget normalt ikke nekte på grunn av kostnaden. Det er et tolkningsmoment, ikke en lovfestet grense.
Hvem betaler for ladingen?
Du betaler egen ladeboks og eget strømforbruk (målt per punkt). Felles infrastruktur som kapasitetsøkning og lastbalansering er felleskostnad fordelt på brøk/andel.
Gjelder de samme reglene i borettslag og sameie?
Ja i praksis — eierseksjonsloven § 25 a og borettslagsloven § 5-11 a er materielt like og trådte i kraft samtidig, 1. januar 2021.